– Jeg har mellom 100 og 200 forskjellige sorter her. Et generelt mål er at det i tillegg til rene prydplanter skal være et bredest mulig spekter av spiselige planter, nyttevekster og trær, sier Uwe Rutzen.
Et annet uttalt mål for ham er å ha et utvalg som sesongmessig til sammen spenner svært vidt, med vekstsesonger helt fra april til rundt oktober. Bor du på en plass 285 meter over havet, relativt ubeskyttet for vær og vind, er det i seg selv en utfordring.
Hvilken «H» bor du i?
De klimamessige forutsetningene for planters trivsel er kategorisert i herdighetssoner. Fra det tempererte «H1», helt ytterst ved kysten i sør og vest, til «H8», med kaldere og barskere innlandsklima, samt kategorien «fjellsone», der det kun er et lite antall vekster som trives. Der «ingen skulle tru at noko kunne gro».
– Vi befinner oss i sone 4 her vi bor, på Landås. Det betyr at en mandalitt med hage i sone 1 er rimelig garantert at planter som overlever hos oss, også vil overleve i soner syd for oss, sier Rutzen.
I år registrerer han tydelig og stor forskjell på kystnære Mandal og Landås, i hvor langt enkelte vekster har kommet når vi fremdeles skriver april.
– Det er definitivt barskere her. Det mest utfordrende er nok når det er 17 minusgrader uten et isolerende lag med snø. Da er det mange planter som dessverre ikke overlever og ikke er mulig å redde, sier han.
40 års erfaring
Sammen med kona Vibekke driver Rutzen «Landås gård & hage», en halvtimes kjøring fra Mandal og rundt 20 minutter fra Vigeland. Til Norge kom Rutzen i 2007. Joda, det var kjærligheten som trakk.
Tyske Rutzen har selv rundt 40 års erfaring fra skog- og landbruk. Det hele begynte egentlig med en lidenskap for fugler.
– Jeg kunne kikke på, lese om og studere fugler i det uendelige, så allerede da jeg var 12 var jeg fast bestemt på at jeg ville utdanne meg til noe som handlet om natur og skog. Skogforvaltning var dermed ganske relevant, sier Rutzen.
Han ble lærling i skogforvaltning i tyske Waldbröl (Nordrhein-Westfalen) som 16-åring.
Han fattet også interesse for biologisk mangfold, og at et sunt skogs- og hagebruk også handler om naturlige symbioser mellom fauna, jordsmonn, insekter, meitemarker, fugler og plantene selv.
Nå har han gjennom 40 år i skogs- og landbruksmiljøer bygd opp et bredt nettverk. Han har også lansert flere nye produkter i ulike markeder.
Rutzen var også en gründer i Norge når det gjelder bruk av sauerasen Shropshire, som ugrassrydder for juletrær-, pyntegrønt- og fruktprodusenter. Rasen holder seg nemlig stort sett unna bartrær, men rydder og «luker» rimelig bra rundt dem.
– Jeg har erfaring fra produksjon av pyntegrønt fra 1995 og fram til i dag. I Tyskland var jeg ansvarlig for forvaltning av rundt 14.000 dekar med bar- og lauvskog. I Norge har jeg produsert juletrær og pyntegrønt på rundt 1000 dekar, forteller han.
Bærekraft
Som med alle oss andre, har han imidlertid utfordringer. Ett av valgene han har tatt er aldri å bruke mineralgjødsel eller roundup for å bli kvitt uhumskheter. Sånt tar sauene seg av. Jordforedling fikser han på stedet.
– Jeg har sauemøkk, høy og halm liggende i hauger på jorder her. Det skal få ligge å kompostere ganske naturlig i fire, fem år. Det blir til en fantastisk jordforedler, sier han og tenker litt.
– Det er likevel rart at det synes komplett umulig å få tak i hornmel og steinmel i Norge. Det er glimrende gjødselingredienser som tilfører både fosfor, nitrogen, kalk og andre mineraler, sier han.
Symbioser og insekter
Som del av den store symbiosen i et naturlig og sunt hagebruk, ivrer Rutzen også for en annen, relativt sjelden pollinator. En annen enn bien. På østveggen på et av uthusene henger noe som ligner på en fuglekasse ganske høyt, meteren under takskjegget. Selve hullet er snarere en smal spalte enn et hull, og det er vanskelig å forestille seg hvilken fugl kassa er tiltenkt.
– Hva er langt mer smertefullt å bli stukket av enn en veps, spør Rutzen retorisk.
– Ehhhh. Vet ikke. Klegg, skjønt de biter vel?
– Nei. Denne kassa er tiltenkt den sjeldne geithamsen, sier han muntert.
For, faktisk har denne monstervepsen vært nær utdødd i Norge. Mellom 1911 og 2007 skal den over hodet ikke ha vært registrert i landet før den etter den tid igjen er blitt registrert både på Østlandet og i (tidligere) Aust Agder.
– Om den kommer hit og trives, så sørger det både for pollinering og til at jeg får bevisstheten om at jeg har klart å bidra til å redde en truet art, sier Rutzen.