Mange har vært opptatt av at sitkagranene ved Lambertstranda er fjernet. Disse ble plantet etter stormen i 1969, som la store deler av furuskogen flat. Sitkagrana har sitt navn fra området og byen Sitka på vestkysten av Alaska, etter indianernes navn på stedet. Russerne drev vekk indianerne, men solgte Alaska til USA i 1867. Fremdeles er her russiske løkkupler på kirkene, og man har ferje som en parallell til Hurtigruten her hjemme, langs vestkysten av Alaska.
Furua har derimot like stor individuell variasjon som vi mennesker har. Som oss, er hvert individ unikt.
Selv er jeg glad for at sitkagranene her er fjernet, de har hatt sin misjon som lebelte, men nå blir det fint å få opp igjen den opprinnelige furuskogen. Grantrærne ser nærmest identiske ut, de dreper alt under seg og gir et dystert preg. Furua har derimot like stor individuell variasjon som vi mennesker har. Som oss, er hvert individ unikt. Et av mine favorittrær er den gamle furua på Lillebanken.
Noe som derimot burde vekke uro, er den tynningen som foregår ved Benkan på Sjøsanden. Etter at det ble reist to nye boligblokker ved Fridtjof Nansens vei, er det blitt merkelig tynt i underskogen mellom blokkene og stranda. Dette blir påfallende tydelig om man retter blikket den andre veien, i vestlig retning: her står underskogen relativt tett, i motsetning til det luftige arealet innenfor toalettbygget. Fortsetter tynningen, blir her snart så glissent at det ligger til rette for et nytt plantefelt.
Gustav Reiersen