En skole for likestilling

Mannsutvalget har avgitt sin rapport «Likestillingens neste steg». Det er en megetsigende tittel snart 50 år etter at likestillingsloven trådte i kraft. Loven var en frukt av kvinnekampen, men som et spissformulert formål skulle den fremme «likestilling for begge kjønn», noe som jo kunne lyde ganske selvsagt. Men over 30 år etter det første mannsrolleutvalgets fyldige sluttrapport, er gutter og menn overrepresentert på en rekke problemområder, og utviklingen har gått feil vei. Det handler om utenforskap og maktesløshet i dagens samfunn, for å hente to stikkord fra den nye rapporten. At menn i snitt tjener mer enn kvinner, og at de aller fleste selvsagt klarer seg bra, må ikke bli en blindsone.

Forskjellen i levealder mellom rik og fattig, er atskillig større for menn enn for kvinner. Det trengs utvilsomt noen nye grep for å gi tabellenes tapere bedre muligheter. Utvalgsrapporten rommer 35 tiltak med varierende konkretisering. At det som gjelder skolen, og hele utdanningsløpet, må stå sentralt, er hevet over tvil. Av de som har svakest skoleresultater er to tredjedeler gutter. To tredjedeler av de beste elevene, er jenter.

Utvalgsleder Claus Moxnes Jervell påpeker at gutter og jenter ikke har forskjellig intelligens, men at «det må være noe med skolen». Blant forslagene er læringsrettet lek i barnehagen, større muligheter til en fleksibel skolestart for de minst skolemodne, og et bedre poengsystem ved opptak til høyere utdanning. Vel verdt å ga videre med. I enda større grad gjelder dette forslagene om et skoleinnhold som bedre kan tilpasses teorisvake elever – en tilpasning som skolen jo langt på vei er pålagt allerede, men hvor det ofte skorter på ressurser.

En annen innfallsvinkel er viktigheten av gode rollemodeller, i en skole hvor det fremdeles er ganske langt mellom hver mannlige lærer. Det trengs mer kraftfulle tiltak for å få en jevnere kjønnsfordeling i hele utdanningsløpet, så vel som i omsorgsyrker – for utfordringen er jo velkjent. Etter sin formålsparagraf skal likestillings- og diskrimineringsloven «bedre kvinners stilling». Utvalget tar opp igjen et tidligere nedskutt forslag om å gjøre loven kjønnsnøytral. Å la være å skyte det ned denne gangen, ville være en god start.